Vildanden

"Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme."

                                                                                         - Henrik Ibsen, Vildanden

Kjære Hedvig,

Jeg savner deg utrolig mye og jeg er lei meg for min oppførsel overfor deg og moren din før din død. Du har aldri vært en byrde i mitt liv, og jeg angrer på at jeg sa det til deg. Jeg oppførte meg som et dyr – jeg jaget deg vekk. Din død er en stor sorg for meg,  og det har vært tungt å takle. Selv om du ikke var mitt barn har jeg alltid sett på deg som mitt eget, for Hedvig dette skal du vite; Du var og vil alltid være min datter. Jeg kommer til å bære på denne sorgen for resten av livet mitt, for jeg kommer aldri til å tilgi meg selv for din død.

Må din sjel finne ro oppe i himmelen, Hedvig.

Hilsen din kjære far, Hjalmar. 

Et øye rødt

1.    Personkarakteristikk av Halim

Hovedpersonen i boka er Halim, en svenskmarokkansk, 15 år gammel gutt. Han er født i Sverige, men ser på seg selv som ikke-svensk og annerledes fra de andre. Halim bor sammen med faren sin og moren hans døde pga sukdom.  Han er sterkt i mot personer, spesielt politikere som prøver å ”svennifisere” han. Hovedpersonen har redsel for å miste sin kulturarv som er en del av hans identitet og dette kommer fram gjennom språkbruken i boka. Selv om han kan flytende svensk, velger han å bruke svensk innvandrerdialekt, ”rinkeby-svensk”. I stedet for å vise hva han egentlig føler prøver han å være en hard og tøff person. Halim er ofte sur på faren siden han lar seg svennifisere, og bryr seg ikke like mye om kulturen sin som Halim vil at ahn skal. Han er veldig overfladisk og har et etnosentralsk syn. Halim forteller fra sitt eget perspektiv og holder tilbake viktige detaljer som kan endret synet på situasjonen. Noen ganger virker det som om Halim prøver å skjule hva som virkelig hente, enten fordi han var flau over det eller ikke tør å si hva som egentlig skjedde. Han har en livlig fantasi når han skriver. 

 Sundas & Venila

2.    Mot innlegg

Vi er både for og i mot det du har skrevet i innlegget ditt. Teksten er skrevet på en hyggelig måte, sånn som du sier, men språket er veldig grovt. Det er interessant at boka er skrevet på kebabnorsk, noe som er veldig unormalt, men etter hvert væt blir det litt for mye. Det er vanskelig i starten, men etter hvert blir det lettere å lese den. Bokas handling er litt overdrivende – satt på spissen. Handlingen er så utrolig lik hele veien, som gjør at man fort går lei boka. Nesten alt går ut på at Halim ikke vil bli ”svennifisert” og det med at han gjør seg mer ”svarting” enn han i utgangspunktet er, er et veldig godt eksempel. Det vanskelig å vite hvor kosen slutter og alvoret begynner, som du sier. Vi vil si at Halim, er en veldig sint mann.

P. S: Jonas Hassan Khemiri har svensk mor og tunisisk far.

Jing & Venila 

Min språkprofil

 For foreldrene dine er den første gangen du gjør noe veldig viktig og verdifullt; første gangen du smilte, din første tann, første gang du gikk og første ordet du sa, enten det er mamma, pappa eller noe annet. De første leve årende mine husker ikke jeg veldig mye fra, spesielt vet jeg lite om språkutviklingen min. Mye av det jeg har fått høre om språkutviklingen min kommer fra hva mamma og pappa husker.

Jeg vokste opp i et tamilsk språklig hjem og tamilsk var det første språket jeg hørte. Da er det vel ikke rart at mine første ord var ”amma” og ”appa” som betyr mamma og pappa på tamilsk. Disse ordene kan man si er vanlig å lære når man er et år og ikke har mye man vil si. Etter hvert som tiden gikk lærte jeg mer og mer tamilsk snakket mest tamilsk.

Mamma jobbet i barnehage da jeg var liten og jeg ble med noen ganger. Babyer er jo alltid søte og man får ganske mye oppmerksomhet, det fikk i hvert fall jeg. I barnehagen til mamma begynte jeg å lære små ord på norsk som ja og nei.

Når det gjelder dialekt, vil ikke jeg selv si jeg har en dialekt – (hvis ikke Oslo kan regnes som en dialekt). Jeg ble født i Svolvær i Lofoten, så hvis jeg hadde bodd der da jeg virkelig begynte å lære norsk ville jeg sikkert hatt en nordnorsk dialekt. Mange av vennene mine sier at jeg har lik uttale som en som er helt norsk. Det at jeg har foreldre fra Sri Lanka hører man ikke på uttalen min.

Da jeg var tre startet jeg i barnehagen og lærte norsk ganske fort. Jeg tok avstad fra å snakke tamilsk hele tiden. Jeg snakket bare tamilsk hjemme med mamma og pappa og andre tamilske. Etter hvert som jeg ble eldre har det blitt mye mer norsk hjemme. Jeg føler at tamilsken min er mye dårligere enn den hadde vært hvis jeg hadde snakket litt mer tamilsk hjemme. Det er ofte jeg spør mamma eller pappa, når de sier noe jeg ikke skjønner. Jeg tror grunnen er at jeg ikke har fått utviklet ordforrådet mitt like mye som jeg har gjort i norsken.   Med mamma og pappa blir det ofte en blanding av tamilsk og norsk, spesielt når jeg ikke vet hva ordene betyr på tamilsk. Jeg er veldig stolt over at jeg både kan skrive og snakke flere språk.

Fredag 25.11.10: Forfatterbesøk av Lars Ove Seljestad

I dag hadde vi forfatterbesøk av Lars Ove Seljestad. Nå tenker du vel "forfatter besøk= drit kjedelig", vel det tenkte jeg og. Første inntrykket gjorde meg ikke noe mer positivt. Her står han en ”kraftig” mann på ca 50 år med svart, åpen dressjakke, svart skjorte, langt hår og skjegg. Typisk det jeg ville ha forbundet med en forfatter. Selvfølgelig snakket han dialekt. Han er jo fra Odda (en liten industriby ved Hardangerfjorden) og bøkene hans er skrevet på "hardcore nynorsk". Etter en liten introduksjon om seg selv ble jeg overrasket. Det var ikke så ikke som jeg trodde! Han klarte å få med seg alle og elevene virket engasjert. Jeg fikk et inntrykk av at mange også synes det var interessant. Han snakket om erfaringer, prosessen i å skrive en bok og hvordan det er å være forfatter.

Selv synes jeg det var interessant å høre på og han brukte ord og uttrykk som var fengende å høre på. Dette er første gang jeg noen gang har tenkt på hvor mye arbeid det er å bli forfatter. Han sa selv at det å starte en historie er noe av det vanskeligste. Dette er jeg helt enig i og det er gøy å vite at også forfattere har dette inntrykket. Jeg likte undervisningsmetoden hans og hans måte å fortelle historier på. Alt i alt var det annerledes og lærerikt! 

Venila<3

Vi vet det er et STORT problem. Er det nok?

I dag når jeg satt på nettet la jeg merke til noe. På Aftenposten var det en artikkel om hvor farlig global oppvarming er og under var det mange linker til sider om forebygging av klimaproblemene. Er vi virkelig villig til å gjøre noe med klimaproblemene vi har på jorda i dag?

Vi lever i en verden hvor det er mye snakk om CO2 utslipp, klimaproblemer og hvor mye av verden som kommer til å gå tapt. Alle sier at vi må minske utslippene våre og være mer miljøvennlig. Hvordan skal vi minske klimaproblemene når vi er så egoistiske? Når det som er viktig for mange er hvordan vi ser ut, hvilken bil vi har og hvordan andre oppfatter oss.

Alle snakker om hvordan vi kan gjøre denne globale oppvarmingen vi nå befinner oss i bedre, og det med at det er vi som må gjøre noe med klimaproblemene. Hvorfor har vi fortsatt så store klimaproblemer da? Vil dere virkelig gjøre noe med det? Vil dere redusere den globale oppvarmingen? For det jeg og sikker mange andre i verden ikke skjønner er hvor egoistiske mennesker virkelig er. Hvor mange der ute hører nyheter om klimaendringene i verden og tenker: hm, hvorfor skal jeg bry meg?

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan så mange kan komme med så mange meninger om hva man skal gjøre og så ikke følge dem? Er det sånn at alle kan høre om løsningen og tenke at det sikkert er mange som følger dem? Er det nok? Det viser vel at klimakrisen i verden er dobbeltmoralsk. Hvis dere vil at den globale oppvarmingen skal stoppes, hjelper det ikke å si at dette skal vi gjøre. Dere må gå for det og få med fler på vår kamp om å kjempe for jordas fremtid!

- Venila Sivarjah, 1STA1

Velkommen til min blogg!

Hei alle sammen! Velkommen til min blogg! :) Dette er en norskblogg som jeg har laget på skolen. Så det vil bare bli lagt ut norskrelaterte innlegg her. Håper dere liker den :D