1. Personkarakteristikk av Halim
Hovedpersonen i boka er Halim, en svenskmarokkansk, 15 år gammel gutt. Han er født i Sverige, men ser på seg selv som ikke-svensk og annerledes fra de andre. Halim bor sammen med faren sin og moren hans døde pga sukdom. Han er sterkt i mot personer, spesielt politikere som prøver å ”svennifisere” han. Hovedpersonen har redsel for å miste sin kulturarv som er en del av hans identitet og dette kommer fram gjennom språkbruken i boka. Selv om han kan flytende svensk, velger han å bruke svensk innvandrerdialekt, ”rinkeby-svensk”. I stedet for å vise hva han egentlig føler prøver han å være en hard og tøff person. Halim er ofte sur på faren siden han lar seg svennifisere, og bryr seg ikke like mye om kulturen sin som Halim vil at ahn skal. Han er veldig overfladisk og har et etnosentralsk syn. Halim forteller fra sitt eget perspektiv og holder tilbake viktige detaljer som kan endret synet på situasjonen. Noen ganger virker det som om Halim prøver å skjule hva som virkelig hente, enten fordi han var flau over det eller ikke tør å si hva som egentlig skjedde. Han har en livlig fantasi når han skriver.
Sundas & Venila
2. Mot innlegg
Vi er både for og i mot det du har skrevet i innlegget ditt. Teksten er skrevet på en hyggelig måte, sånn som du sier, men språket er veldig grovt. Det er interessant at boka er skrevet på kebabnorsk, noe som er veldig unormalt, men etter hvert væt blir det litt for mye. Det er vanskelig i starten, men etter hvert blir det lettere å lese den. Bokas handling er litt overdrivende – satt på spissen. Handlingen er så utrolig lik hele veien, som gjør at man fort går lei boka. Nesten alt går ut på at Halim ikke vil bli ”svennifisert” og det med at han gjør seg mer ”svarting” enn han i utgangspunktet er, er et veldig godt eksempel. Det vanskelig å vite hvor kosen slutter og alvoret begynner, som du sier. Vi vil si at Halim, er en veldig sint mann.
P. S: Jonas Hassan Khemiri har svensk mor og tunisisk far.
Jing & Venila
